Hver gang du gjennomfører et kjøp på avbetaling, søker om lån, tegner forsikring eller inngår en avtale om et abonnement, blir det foretatt en kredittsjekk av deg. Her får du mer informasjon om hva kredittsjekk er, hvorfor dette er så viktig, og hvordan du selv kan bedre resultatet.
Hva er en kredittsjekk?
En kredittsjekk er en veldig enkelt forklart en kontroll over en person eller bedrifts økonomi. Kredittsjekken gjennomføres av et kredittopplysningsbyrå, og brukes blant annet til å vurdere betalingsevne.
Kredittsjekk er lovpålagt å gjennomføre når det gjelder søknad om lån og kreditt. Dette er av hensyn til risiko. Bankene kan ikke innvilge lån eller kreditt til personer som står i fare for å ikke kunne betjene gjelden. Andre aktører som benytter seg av kredittsjekk er tilbydere av strømselskaper, forsikringsselskaper og mobilselskaper.
For at kredittopplysningsbyråer skal kunne gjennomføre en kredittsjekk av deg må du være en økonomisk aktiv voksen. Det betyr at du må være over 18 år, ha en liknet inntekt og betale regninger.
Forskjellen på kredittsjekk og kredittvurdering
Kredittvurdering og kredittsjekk er to begreper som brukes om hverandre, og som i utgangspunktet har samme betydning. Hovedforskjellen er hvor grundig analysen er. Ved en kredittsjekk er målet å finne ut om du har tilstrekkelig med inntekt til å kunne betjene lånet, og om du har noen betalingsanmerkninger. Når det gjøres en kredittvurdering blir din personlige økonomi analysert grundigere enn i sjekken.
Formålet er likevel det samme – å finne ut om det er trygt å innvilge kreditt.
Hvorfor blir man kredittsjekket?
Hovedformålet med en kredittsjekk er å vurdere om du er en trygg betaler. Bankene bruker den for å vurdere om de kan innvilge lån, og til hvilken rente. Er det kredittkort du har søkt om, brukes kredittsjekken for å vurdere hvilken kredittramme som kan innvilges.
I tillegg til vilkår og betingelser, brukes også kredittsjekken for å finne ut om du har betalingsanmerkninger eller inkassosaker. Personer med betalingsanmerkninger får ikke innvilget kreditt eller startet abonnementer, da de vurderes som en risikabel kunde. Har du aktive inkassosaker betyr ikke dette automatisk avslag, men vil gjøre det vanskelig å få innvilget lån og kredittkort.
Hvordan gjennomføres en kredittsjekk?
En kredittsjekk blir gjennomført av et kredittopplysningsbyrå. Dette er en tredjepart som jobber med å innhente informasjon om din økonomi, analysere den og bruke resultatet fra analysen til å sette en score.
Byrået henter informasjon fra kilder som:
- Skatteetaten
- Folkeregisteret
- Gjeldsregisteret
- Inkassoselskaper
- Domstoler
- Forliksråd
Når denne informasjonen er hentet ut kan de begynne med å regne ut din kredittverdighet. Arbeidet med å vurdere din kredittverdighet avsluttes med utregning av kredittscore. Det er denne scoren som brukes for å vurdere om du har god eller dårlig kredittverdighet. Kredittscoren går fra en skala på 0 til 100 eller 0 til 1 000, avhengig av hvilket byrå som gjennomfører kredittsjekken.
Dette vektlegges ved kredittsjekken
Det er flere faktorer som vektlegges når byråer gjør en kredittsjekk av deg:
Inntekt: Hvor mye inntekt du har påvirker din kredittscore. Har du flere inntektskilder må du sørge for at alle blir inkludert. Om inntekten er stabil eller ikke, har også noe å si.
Gjeld: Din samlede gjeld brukes for å vurdere risiko for betalingsvansker, samt for å regne ut hvor høy gjeldsgrad du har.
Alder: Din alder påvirker kredittsjekken. Unge voksne vil oppleve å få lavere kredittscore, da unge statistisk sett er dårligere til å betale regninger i tide enn det eldre er.
Bosted: Byråene kartlegger om du bytter bosted hyppig. Hyppig endring av bostedsadresse kan indikere dårlig betalingsevne.
Arbeidsplass: Om du har en stabil jobb, eller om du skifter jobb ofte, påvirker begge kredittscoren din.
Betalingsanmerkning: Har du betalingsanmerkning er dette en advarsel om at du er en dårlig betaler. For å redusere risiko for mislighold er dette en faktor som vektlegges ekstra.
Når kan en kredittsjekk gjennomføres?
Her i landet har vi et strengt lovverk når det kommer til kredittsjekk. For å kunne bestille en kredittsjekk må man ha et gyldig rettslig grunnlag. Den som bestiller må dermed ha en gyldig grunn, og grunnen må følge personvernfordringen.
Når det kommer til kreditt, er interesseavveining det mest aktuelle grunnlaget. Bestemmelsen sier at kredittsjekk kun kan gjennomføres hvis det er en berettiget interesse, og at denne overstiger hensyn til ditt personvern.
Din kredittinformasjon er hemmelig, og aktører som ønsker å gjøre en kredittsjekk av deg må også få tillatelse av deg til å hente ut informasjonen. Dette gjelder uavhengig av om du søker om lån, kredittkort eller ønsker å starte et nytt abonnement.
Når noen har gjort en kredittsjekk av deg får du et gjenpartsbrev. Dette brevet inneholder informasjon om at du har blitt kredittsjekket, hvem som bestilte sjekken, og hva de fikk vite. Hvis du ikke har akseptert at det gjennomføres en kredittsjekk må du ta kontakt med kredittopplysningsbyrået umiddelbart.
Hvorfor er kredittsjekken viktig?
Kredittsjekken er viktig både for deg og for banken. Den brukes aktivt for å unngå at personer ikke pådrar seg for mye gjeld. Ved inflasjon og hyppige renteøkninger vil kostnadene knyttet til nedbetaling av gjeld øke. Hvis du allerede betaler maksimalt av hva du kan håndtere, vil dette tippe økonomien og i verste fall føre til økonomiske problemer.
Når bankene har oversikt over hvilke økonomiske forpliktelser du har fra før, kan de regne ut hvor mye lån du kan håndtere. Dette gjør det tryggere for både deg og banken. Du unngår å ta opp for mye lån, og reduserer risikoen for personlige økonomiske problemer. Og når du har lavere risiko for dette, er det mindre risiko for at banken skal gå konkurs om flere lånekunder får betalingsproblemer samtidig.
Reservasjon mot kredittsjekk
Du kan selv velge å reservere deg mot kredittsjekk. For å gjøre dette, må du logge inn med bank ID hos alle kredittopplysningsbyråer. Når du er logget inn kan du opprette en kredittsperre.
Ved å opprette en sperre blir det vanskeligere for ulike aktører å hyre inn kredittopplysningsbyrå for å gjøre en kredittsjekk av deg. Sperren gjør og at du ikke kan ta opp lån, kreditter, eller inngå avtale om mobilabonnement.
Kredittsperren er frivillig å opprette, og kan være et godt virkemiddel når du rydder i økonomien og ikke ønsker muligheter til å ta opp mer lån eller kreditter. Du kan når som helst oppheve sperren ved å ta kontakt med de ulike kredittopplysningsbyråene.
Dette sier kredittscoren om deg
En kredittsjekk ender med at du får en kredittscore. Denne scoren sier noe om din risiko, og avgjør om du får lån eller kredittkort, og påvirker i stor grad hvilke renter og betingelser banken kan tilby deg.
I eksempelet har vi brukt skalaen 0 – 100, men den kan enkelt konverteres til 0 – 1 000 ved å legge til en null.
Eksempel
0 – 20 poeng: Svært høy risiko
21 – 29 poeng: Høy risiko
30 – 50 poeng: Moderat risiko
51 – 70 poeng: Lav risiko
71 – 100 poeng: Svært lav risiko
Er din kredittscore på 25 poeng vurderes det til å være høy risiko for at du får betalingsproblemer i løpet av det neste året. Bankene vil i ditt tilfelle enten avslå søknad, eller gjøre en manuell vurdering av den. Får du innvilget lån, vil rentene være høyere, og ved kredittkort vil rammen være mindre.
Er din score derimot på 60 poeng er det lav risiko, og du får tilbud om lån med bedre vilkår, eller kredittkort med høyere kredittramme.
Din kredittscore har ikke stor innvirkning på om du får tegnet forsikring eller startet abonnement. I disse tilfellene har betalingsanmerkninger mer å si enn den faktiske kredittscoren.
Kredittsjekk deg selv
Vil du vite hvordan du ligger an i forhold til kredittscore kan du kredittsjekke deg selv. Du kan ta direkte kontakt med de ulike byråene, og be om innsyn i opplysningene som er registrert om deg. Dette er de pliktig å gi ut, og du kan bruke informasjonen for å sjekke at de har registrert riktige opplysninger. Hvis opplysningene ikke stemmer, må du be om at byrået retter opp i disse.
Du kan også sjekke hvilken kredittscore du har på nett. Ved å logge inn med bank ID og gi tilgang til opplysningene hos Skatteetaten og i Gjeldsregisteret, kan aktøren regnet ut hvilken kredittscore du har.
Skal du søke om lån kan det være lurt å gjøre dette før du sender søknad. Finner du feil i opplysningene, eller ser at din kredittscore er dårlig, kan du gjøre grep for å rette opp i feil og bedre kredittscoren før du søker om lån. Gjør du dette i forkant, kan du øke sjansen din for å få innvilget lånet på første forsøk.
Hvordan bedre din kredittscore
Er du ikke fornøyd med kredittscoren din, er det fint å vite at du selv kan gjøre noen grep for å bedre denne. Noen grep kan bedre kredittscoren din i løpet av kort tid, mens andre vil ha større innvirkning over tid.
#1 Reduser gjelden
Mye gjeld gir høy gjeldsgrad, noe som påvirker kredittscoren negativt. For å bedre scoren din kan du nedbetale ekstra på lån og kreditter. Prioriter å nedbetale den gjelden med høyest rente først, dette gir deg lavere totale kostnader.
Hvis du ikke har mulighet til å betale ned ekstra, og har flere lån og kreditter, kan du søke om refinansiering. Dette gir deg ikke lavere gjeldsgrad umiddelbart, men ved å samle alle utgifter til nedbetaling av gjeld på et sted, vil du bruke mer midler på avdrag og mindre på renter og gebyrer. Gjelden nedbetales dermed raskere, og du kan bli fortere gjeldfri.
Har du et eller flere kredittkort eller handlekontoer med ubrukte midler, si opp disse. Selv om du ikke har lånt fra kredittrammen, regnes hele rammen som gjeld. Ved å si opp disse reduserer du raskt gjelden din, og bedrer samtidig kredittscoren din relativt raskt.
#2 Øk inntektene
Din gjeldsgrad påvirkes ikke bare av gjelden, men også av inntektene dine. Ved å øke inntektene dine får du lavere gjeldsgrad, som gir bedre kredittscore. Du får også mer midler inn, som frigir midler til nedbetaling av gjeld.
Å sørge for at inntekten din er stabil vil også ha en positiv innvirkning på kredittscoren. Tanken bak dette er at stabil inntekt gir mer forutsigbart handlingsmønster, mens plutselig økte inntekter kan gi dyre vaner og ekstra forbruk. Skulle inntektene falle bort, er det risiko for betalingsproblemer.
Har du muligheten til å øke stillingen der du jobber, forhandle om lønnen eller ta på deg en fast ekstrajobb vil disse inntektene ha en positiv innvirkning på både økonomi og kredittscore.
#3 Unngå ny gjeld
Ønsker du å bedre kredittscoren din, ikke ta opp ny gjeld. Unngå å ta opp forbrukslån, og ikke øk kredittgrensen på kredittkortet ditt. Det er en myte at bruk av kreditt gir deg en god kredittscore.
Spar hvis det er noe du ønsker deg eller har lyst til å kjøpe. Ikke handle med kredittkort eller inngå avtaler om nedbetaling over tid. Begge disse påvirker kredittscoren din negativt.
#4 Betal regninger i tide
Å betale regninger i tide er viktig. Hvis du til stadighet er forsinket med å betale regninger, vil dette påvirke kredittscoren negativt. Det betyr ikke at du skal bekymre deg for om du er en dag eller to på overtid. Men hvis du stadig for tilsendt purring og inkassovarsel, må du ta tak i problemet.
Betal regninger i god tid før forfallsdato, gjerne samme dag som du får lønn. Føler du at du har dårlig oversikt, bruk en dag i uka eller måneden til å gå gjennom inntekter og utgifter. Dette kan med fordel være samme dag som du får penger inn på konto.
Fordel pengene på ulike kontoer hvis dette hjelper deg å ha oversikt, og inngå avtale om AvtaleGiro eller eFaktura. Da kommer alt i nettbanken, og du trenger ikke huske å legge inn faktura sendt per post eller e-post til betaling i nettbanken.
#5 Bli kvitt betalingsanmerkninger
Det viktigste du kan gjøre for kredittscoren er å bli kvitt betalingsanmerkninger. Enten du har en eller flere så må disse må vekk for å bedre kredittscoren din. Når du har en anmerkning, gir dette automatisk dårligere score.
Selv om betalingsanmerkninger er ødeleggende for kredittscoren, kan du fort bli kvitt dem. Så snart du har betalt ut kravet som ga anmerkning vil anmerkningen slettes, og du vil se en bedring av kredittscoren din.
#6 Unngå å flytte ofte
Flytter du ofte vil dette ha en negativ effekt på kredittscoren din. Dette er fordi personer som flytter ofte, i henhold til statistikken, gjerne har betalingsproblemer. Har du bodd på samme sted over tid, påvirker dette kredittscoren din positivt.
#7 Spar penger
Å spare penger er bra for økonomien. Ikke bare kan du bygge deg opp en buffer, sparepenger påvirker også beregningen av formuen din. Setter du penger inn på en sparekonto eller sparer i fond, er dette midler som inkluderes ved beregning av formue. Høyere formue gir bedre kredittscore.
Oppsummering
- Kredittsjekk utføres av et kredittopplysningsbyrå på vegne av blant annet banker.
- Bankene er lovpålagt å gjøre en kredittsjekk av deg når du søker om lån eller kredittkort.
- Andre aktører, som tilbydere av abonnementer og forsikringer, gjør også en kredittsjekk av deg.
- Kredittsjekk gjennomføres for å vurdere din økonomi og betalingsevne.
- Når det gjennomføres kredittsjekk ser man blant annet på gjeld, inntekt og alder.
- Du kan legge inn kredittsperre på deg selv hvis du ønsker å redusere mulighetene for å bli kredittsjekket.
- Ønsker du å vite hva din kredittscore er, kan du sjekke selv på nett eller ta kontakt med kredittopplysningsbyrå.
- Har du dårlig kredittscore kan du bedre den ved å redusere gjeld, øke inntekter, spare penger eller bli kvitt betalingsanmerkninger.