Forbrukslånonline.com

I 2017 endret Finanstilsynet, på oppdrag fra Stortinget, reglene for tilbakebetaling av usikrede lån. Tidligere kunne man få forbrukslån med inntil 15 års nedbetalingstid, mens nå er grensen satt til 5 år.

Femårsgrensen gjelder imidlertid ikke dersom du refinansierer annen gjeld.

• Du kan få inntil 15 år nedbetaling på forbrukslån til refinansiering dersom gjelden som refinansieres er dyrere.
• Tilbakebetalingstiden kan ikke være lengre enn lengste gjenstående tilbakebetalingstid på gjelden som refinansieres.

Det siste punktet betyr at dersom du for eksempel refinansierer 3 kreditter og lån, og lengste nedbetalingstid på et av de er 8 år, får du inntil 8 år på det nye lånet. Bankene har her et slingringsmonn, og kan utvise skjønn dersom totalsummen er høy. 15 år vil i alle tilfeller være maksimum.

Ment å gi gjeldstyngede nordmenn et pusterom

Unntaket i nedbetalingstiden for nordmenn som skal refinansiere, er ment å gi et pusterom til de som sliter med høy gjeld. Som kjent kan refinansiering være en fin måte å kvitte seg med gjeld raskere, da renteomkostningene faller. I mange tilfeller er det mulig å spare mellom 5 og 10% av rentekostnadene kun ved å flytte lånet over til en annen bank.

Mange velger i tillegg å refinansiere gammel gjeld i huslånet i følge capitalsolution.no, med de fordelene det medfører. Å refinansiere med boliglånet gjør at du betaler en mye lavere rente (ofte mellom 2,5 og 3%). Fordelen er soleklar, da det letter på gjeldsbyrden og gjør det enklere å håndtere forbruksgjelden.

Husk å betale tilbake kjapt

Refinansiering vil kun hjelpe dersom du sørger for å betale tilbake gjelden like raskt som tidligere. Det betyr at du må betale ned en identisk sum med penger hver måned. Hvorfor? Det har å gjøre med “compound interest”, også kjent som “renter på rente” effekten, der kostnadene stiger over tid. Et lån med 20% rente vil ha betydelig høyere kostnader hvis det utvides fra f.eks 1 til 3 år.

Derfor er det kjempeviktig å opprettholde samme nedbetalingsbeløp hver måned, slik at du blir kvitt gjelden på et tidligere tidspunkt.

Finn mer bakgrunnsinformasjon om refinans her: https://www.klp.no/bank-og-lan/vare-boliglan/refinansiering

Med oljekrise og en stadig økende norsk arbeidsledighet, er det ikke usannsynlig at mengden forbrukslån i Norge også vil være økende. Det kan være tøft å være arbeidsledig, både økonomisk og psykisk sett, og følgelig kan et forbrukslån virke som en gunstig løsning for å få litt ekstra penger i en tøff periode. Men er det lurt å ta opp forbrukslån når man er arbeidsledig, og vil man i det hele tatt få tilbud om et slikt lån fra norske banker?

Ja, forbrukslån som arbeidsledig er mulig

Det høres kanskje noe rart ut, men det er faktisk fullt mulig å ta opp forbrukslån selv om man er arbeidsledig. Når man søker om et slikt lån så vil i stor grad bakgrunns- og kredittsjekken som gjøres av deg basere seg på forrige års ligning, slik at hvis man nylig har blitt sagt opp fra jobben, så er det i grunn helt uproblematisk å ta opp et slikt lån. Dette forutsetter dog at man har hatt arbeid tidligere – eller at man ikke har gått uten jobb i en for lang periode slik at dette har gjort store utslag på ligningen din.

Men hvor lurt er det å ta opp et forbrukslån i en slik periode? Jo, dersom man trenger raske penger for å klare seg i hverdagen eller for å betale ned annen hastegjeld, så kan det være en brukbar løsning. Spesielt hvis man er aktivt jobbsøkende og har troen på at man snart kommer til å finne seg fast jobb igjen. Så lenge man planlegger nedbetalingen av lånet på en grei måte, så er det absolutte en brukbar løsning.

Planlegg nedbetalingen av lånet godt

Det som er ekstremt viktig er at når man tar opp et slikt lån som arbeidsledig, er at man er ekstra sårbar for renteøkninger og eventuelle strafferenter hvis man ikke betaler regningene i tide. Dette fordi økonomien allerede er nokså redusert, ettersom man maksimalt får rundt 60-70 prosent av opprinnelig inntekt i trygd når man er registrert som arbeidsledig hos NAV. Følgelig er det viktig at man tenker over nedbetalingen når man tar opp lånet, slik at man ikke går på en ekstra stor smell når regningene kommer. For de kommer – og det kommer de til å gjøre inklusive renter og gebyrer hver eneste måned fremover inntil lånet er ferdig nedbetalt.

Så mange er arbeidsledige i dag

Grunnet oljekrise og en svak norsk krone, har det i perioden 2015-2017 vært en økende arbeidsledighet i Norge. I skrivende stund ligger arbeidsledigheten i Norge på rundt 5 prosent, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Med dagens innbyggertall tilsvarer dette at rundt 135 000 norske borgere står uten fast jobb. Det er ikke mange år siden prosenten lå på rundt 3 prosent, slik at utviklingen har vært nokså kraftig de siste årene. Allikevel er det ikke verre enn at Norge nå ligger likt med sammenlignbare land rundt om i Europa og verden for øvrig, samtidig som ekspertene spår at man nå har nådd toppen av arbeidsledighetskrisen her til lands.

Et forbrukslån er den typen lån som er enklest tilgjengelig i dag, ettersom det er et såkalt usikret lån. Det betyr at man ikke trenger egenkapital eller sikkerhet for å søke om det – og følgelig holder det å ha fast inntekt for å få et slikt lån. Et forbrukslån kan absolutt være en god ting dersom man er lite flink til å spare, men bedre på å betale gjeld. Allikevel er risikoen for store økonomiske problemer stor dersom man tar opp et for høyt forbrukslån.

Når betalingsproblemene begynner

Før man tar opp et for høyt forbrukslån, bør man sette seg grundig inn i prisene og hvordan lånet fungerer, samt ha en god oversikt over egen økonomi. Da finner man kjapt ut hvor smertegrensen går, og man unngår å få et for stort forbrukslån. Men ting kan forandre seg, og betalingsevnen kan bli dårligere over tid. Så snart man merker at man sliter med å betale på det for høye forbrukslånet, så bør man gjøre grep. Det kan enten være å søke om refinansiering av lånet hos en annen bank for å få lavere rente, eller forlenge nedbetalingstiden slik at man kommer seg på rett spor. Det verste man gjør er å unnlate å betale regningene!

Inkasso, betalingsanmerkninger og tvunget lønnstrekk

For hvis man innser at man har tatt opp et for høyt forbrukslån og «gir opp», så blir problemene fort verre. Det skal ikke mange uker til før ubetalte regninger på forbrukslån går til inkasso, og da har lånet plutselig blitt mye dyrere i form av renter, gebyrer og ekstra strafferente attpåtil. Deretter får man også betalingsanmerkning, som gjør at man ikke vil kunne søke om boliglån, kredittkort eller handle på faktura. Slutter man helt å gjøre opp for seg, så vil dette kunne føre til at namsmannen griper inn og legger inn tvangstrekk på lønnen din.

I verste fall – personlig konkurs

Er det ikke mer å hente fra lønnen din, så vil et for høyt forbrukslån i verste fall kunne føre til at man går personlig konkurs. Da vil du rett og slett miste alt du har av verdier, og har havnet i en utrolig kjip situasjon. For enkelte løser det seg med offentlig gjeldsordning, men heller ikke dette er noen drømmesituasjon å være i. Løsningen er, som nevnt innledningsvis, meget enkel: før du tar opp et forbrukslån bør du forsikre deg om at lånet ikke er for høyt ved at du setter deg godt inn i egen økonomi på forhånd.